SEILAND: VILL OG VAKKER

Hvor hen du enn ferdes på denne 559 km2 store øya, ser du spor etter mennesker som har bodd her i tusener av år. I de mange og skarpe fjordene stuper fjellene bratt ned i sjøen og innerst i fjordbotnene, ofte ved ei lita elv, har mennesker allerede for lenge, lenge siden sett en mulighet til å livberge seg. Da bodde folk i Bårdfjorden, i Bumannsfjordene, Seines, Skreifjorden, i Jonsbukta og i Gyfjorden. I Tverrfjorden, Grunnvåg, Olderbukta og Bekkarfjorden. Ja, det var nok en eller flere gammer i nesten hver krok og krik rundt øya. I dag er det bosetting bare i Edvågen, Hønseby, Survika, Kårhamn, Altneset og Hakkstabben.

Funn som er gjort av arkeologer, bl.a. på Sørøya, viser at det har vært bosetting i området i hvertfall i 7000 år.

Disse menneskene baserte sin tilværelse på fangst, jakt og fiske. Alt var basert på hva naturen kunne yte. Våren og sommeren var rik ute på øyene. Men når høsten og vinteren kom, trakk menneskene innover i lunere fjordbotner hvor det også var mat.

Disse menneskene som bebodde øyene var ikke primitive slik mange liker å fremstille dem. De hadde en enorm kunnskap om alt rundt seg. Derfor overlevde og utviklet de seg også. I dag lurer vi selvsagt på hvordan det gikk til med gammer og hus uten våre moderne klær. De tok hensyn til hvor de satte opp gammene sine (det måtte være lunt), de visste om strømmen i sjøen og hadde store kunnskaper om værforhold, de kjente viltets vandringer og alle sykluser i naturen. De visste alt om fisken, uten å ha våre moderne hjelpemidler.

Øyas folk hadde kontakt med omverdenen gjennom sine egne reiser/vandringer, men også gjennom stadig nye mennesker som kom fra spesielt øst og vest. Jeg tror mine tidligere forfedre var "rike" mennesker med en kulturbakgrunn som har gitt oss vår rikdom og det ståstedet vi har i dag. Det har ikke mennesker et annet sted og i andre samfunn kunnet forme for oss. Arven fra de som kom og tok øya vår i bruk er slett ikke tung å bære med seg. Vi er stolte over den fremtiden disse la for oss.

Fram til for bare noen få år siden var det ikke selvsagt for barn, eller voksne på Seiland at vi også skulle få lære om vår fortid og bakgrunn. Nei, ville vi bli skikkelige folk, måtte vi først og fremst kjenne til historiene om alle høvdingene som hadde slåss alle andre steder i landet. Det var ikke så mange historikere som syntes at alle de helter som bebodde en karrig kyst i nord var noe å vite om. Heldigvis har noen innsett at den historien som blei skapt her også er av interesse.

Vi vet at landet også her var dekt av is for 13-14000 år siden. Det blei varmere og isen smeltet, landet hevet seg og kysten blei isfri. Hit kom det mennesker vandrende (jeg skal ikke si fra hvor), eller kanskje de kom i skinnbåt for å drive jakt, fangst og fiske. Her fikk de tak i både kjøtt og fisk, skinn og spekk. De laget seg utstyr av bein og horn. Ja, noen av dem likte sikkert å pynte seg, så de lagde seg noen smykker også. De hadde sine ritualer og tradisjoner som gjorde dem til et kulturfolk.

I dag er det vanskelig for oss å forestille seg hvilke muligheter de hadde til å holde kontakt med en verden utenfor sine små samfunn. Men det gjorde de altså. Uten veg og uten båter med motor. Når historien om dem blei lagd, var det som oftest med det utgangspunkt at fangstfolket her fikk alle sine impulser og utviklingsmuligheter fra et mer utviklet sørligere Norge. Jeg mener den beskrivelsen må legges på is.

Jeg er selv født, oppvokst og bor på denne eventyrlige øya som heter Seiland. Det er en av Norges største øyer, men det bor bare ca. 300 mennesker her (jeg tror det blir 301 om ikke så altfor lenge). Men de få som er her er fantastiske! Naturen her kan være både mild og rasende. Fiske og oppdrett er viktigste primærnæring med litt jordbruk i tillegg.

Navnet Seiland bæres med rette; hvert år blir det fisket millioner av kilo sei rundt denne øya. Når vi ser fiskebåter ute på Sørøysundet, vet vi at vi fremdeles har en fremtid.

Jeg vet også å nyte roen fra barndommens ørretbekk eller en stille stund ved et fiskevann. Roen i naturen er der uansett hvor stresset jeg ellers kan være. Jeg har vandret i alle fjorder på Seiland, jeg har vært på de fleste fjelltopper, jeg har lært meg om alle de mange mineralene som finnes her, men jeg blir aldri lei. I tillegg kan jeg lære om den spennende og mangfoldige floraen. Alt dette får jeg oppleve her.

De som ikke har sitt virke i posten, i oppdrett, fiske, landbruk eller på bøteriet må også ha noe å leve av, så de pendler inn til Hammerfest hver dag. Veien fra Hammerfest er ikke lengere enn veien fra Seiland, så jeg utfordre spesielt alle Hammerfestinger:

KOM OG BESØK OSS.

Dette var min hyllest til min øy og mitt hjemsted og vil du vite mer er det bare å ta kontakt.

E-mail: mbaivi@frisurf.no

Jons "hemmelige" fiskevann.

Vi er flinke til å høste og vi vet å nyte av havets spiskammer (både små og store).

  Det finnes masse spennende å gjøre i fjæra. Hva er inne i skjellene, hvor finner vi krabber, hvordan lever fjæramarken og hva lever den av. Ja,spørsmålene er mange så det er bare å gå igang å finne det ut.

 tilbake til Mimmis hjørne

I gamle dager gikk det også an å komme på besøk til oss, men krevde sikkert lang planlegging og mye lengre tid enn de noenogtredve minuttene det tar idag.

Havet og kysten former oss. Her utfører vi norges viktigste næringer og her får vi vår rekreasjon.

På Seiland er vi flink til å jobbe. Vår store fordel er vår kunnskap om hva havet kan gi.

Nydelige farger og mangfoldig natur.

Når sola skinner er det godt å møtes til en kopp kaffe i "Vollalandet"

Parti fra Eidvågen.

Barn er framtida. Vi voksne av idag må gi dem et grunnlag og planlegge slik at barna på bildet kan se en mulighet for både og leve og bo på Seiland også for kommende generasjoner.

Vi er flinke til å tilberede fisken og også innta den i godt lag. Det går godt an å dele et godt måltid også ute hvis det allerede er fullt inne. Vi har jo gode klær.

Og så er vi seilandsværinger flinke til å følge moten.

Jentene her ute er like flink til å fiske som gutta.

Høst på Seiland.
 

Vi blir aldri lei fjæra, de flotte steinene der, "fjæralydene" og fuglelivet, derfor er det også et naturlig å ha dette som et sosialt samlingssted.

Mere friluftsliv, men nu i fjæra.

Er du stor eller liten og elsker friluftsliv er Seiland rette stedet.Bare spør Eirik og Erlend.
Skiturer behøver ikke være kjedelige!

Jentene våre har også funnet gleden med å hente sin egen middag.